En av fordelene med å ha vokst opp med gutter er at jeg har fått et unikt innsyn i hva menn og gutter liker og hvordan de fungerer.
Som ung var jeg egentlig en ganske stereotypisk gutt.
Jeg skjulte femininiteten min så godt jeg kunne og var på mange måter ganske suksessfull i det.
Jeg spilte fotball aktivt og var en del av flere maskuline og mannsdominante miljøer som ung.
Jeg tenker derfor det er interessant å dele litt rundt forskjeller jeg har lagt merke til og kanskje være med på å oppklare noen av de misforståelsene som jeg føler til tider eksisterer mellom de to kjønnene.
Og ja, jeg tror det er to kjønn forresten, haha.
For å si noe konkret om hvordan menn er og hvordan det er å være i grupper av menn (som mann) så har jeg forsøkt å oppsummere mine erfaringer i noen konkrete punkter.
Med det kommer jeg selvfølgelig på et eller annet vis til å generalisere og synspunktet mitt er farget av mine egne erfaringer og personlig syn på verden.
Også av de typene guttegrupper jeg har vært en del av.
Så ta det med en klype salt!
Uansett, here we go.
Her er 8 ting kvinner kanskje ikke visste om menn:
1. Menn er ekstremt direkte. På godt og vondt.
Jeg har hatt mannlige venner som første gang jeg har møtt dem har sagt til meg i løpet av kvelden at «Fy faen jeg liker ikke deg» eller «Du er lame/Han er så lame han der» typ.
Og ikke bare til en venn eller noen jeg kjente, men direkte til ansiktet mitt.
Senere har jeg og den samme gutten blitt beste venner.
Jeg har til og med erfart at noen gutter kommer i slosskamp med hverandre før de etter de har sloss blir gode venner og finner en ny respekt for hverandre som resultat av at de har fått løst feiden sin på den måten.
Noe såpass heftig har til og med blitt starten på et langt og fruktig vennskap for noen.
Det siste eksemplet er et litt mer ekstremt eksempel på hva som menn «lar gå» mellom seg til tider.
Det er generelt veldig stor takhøyde for å si og mene det man vil om hverandre, og det er ikke sjelden du kan være del av en gruppe med menn hvor to personer aktivt er klare og tydelige på at de ikke liker hverandre.
Og til og med sier det høyt.
Selv om de fortsatt omgås hverandre og behandler hverandre med respekt.
Som sagt så er menn ekstremt direkte med hverandre.
Og de gir hverandre ganske stort spillerom for å være det.
Det er det veldig mye positivt med, men det har også sine ulemper.
Ulempene ved det
Denne brutale ærligheten til en del menn går av og til /ofte på bekostning av følelsene dine.
Menn bryr seg sjelden om de sårer følelsene til noen på samme måte mange kvinner gjør det.
Det er noen ganger en fin ting og andre ganger ikke en fin ting.
Jeg husker en gang jeg sa til en venn av meg at «Jeg hadde trent en del og følte meg bra» med hvordan jeg så ut og han bare sa til meg sånn «Hva med magen din, ser ut som du har litt ekstra der as», hahah.
Og jeg var ikke feit, men ja jeg hadde kanskje litt ekstra på magen akkurat da.
Trengte jeg å høre det i og med at jeg faktisk hadde kommet i ganske mye bedre form enn jeg var tidligere? Nei.
Var det ærlig? Ja. Så jeg kan ikke klandre han for det.
I hvert fall er det litt sånn menn tenker på det.
Den typen direkthet forekommer ofte mellom menn og har med det lite tanke på hva du føler rundt ting.
Igjen, det har både positive og negative fortegn.
For når bikker ærlighet og direkthet over i brutalitet og mangel på respekt for andre menneskers følelser og opplevelser av virkeligheten?
Det leder oss inn i det neste punktet jeg tenkte på i forbindelse med denne artikkelen her.
2. Menn kan være brutale. Og mannsmiljøer er og kan være ganske brutale.
Nå som jeg stort sett bare omgås kvinner, eller i hvert fall mye mer enn jeg gjorde når jeg var yngre, så har det vært utrolig fint å se hvor mye «hyggeligere» tonen er blant kvinner og i grupper av kvinner på en del måter.
Det vil ikke si at det er «uhyggelig» mellom menn, men det er en mye røffere og skarpere tone.
En tone jeg rett og slett ble nødt til å bli vant til som et resultat av å vokse opp med gutter.
Et stereotypisk maskulint miljø
Hvis det er en ting enhver mann som har vært del av et stereotypisk mannsmiljø kan fortelle deg så er det at mannsmiljøer kan være ganske tøffe.
Det eksisterer ofte en slags konkurranse mellom menn, selv om de er gode venner, og en gruppe setting er ofte inget unntak på akkurat det.
Konkurranse og det å hevde seg imellom hverandre er ofte noe som i stor grad faktisk binder menn sammen. Det er ofte en naturlig del av et mannlig vennskap.
Og i gruppesettinger er det ofte spesielt kompetitivt.
Det betyr ikke at menn behandler hverandre dårlig nødvendigvis, men det eksisterer en slags underforstått verdi og forventning mellom menn om at man kan og bør hevde seg i en gruppe med andre menn.
Gjør man ikke det vil en del menn rett og slett miste respekten sin for deg.
Teste hverandre
Det vil si, en del menn vil også teste deg, si noe frekt til deg eller komme med en litt fiendtlig spøk for å teste deg. Spesielt hvis du er et nytt medlem av en guttegruppe.
Og hvis du ikke svarer og står opp for deg selv står du i risiko for å bli «the punching bag of the group» som er slutten på alle spøkene.
Hvis du vil unngå å bli et offer på den måten er du rett og slett nødt til å svare og komme med noe tilbake til en som tester deg.
Hva det betyr for menn
Det betyr ikke at menn ikke har nære venner eller kan være hyggelige med hverandre, men det betyr at en del av det som binder menn sammen er litt konkurranse og hierarkisk kamp med hverandre.
Det kan til og med være en direkte, tøff og litt skarp tone mellom to menn selv om de skulle være beste venner.
Det betyr også til tider for menn at de føler de må være skarpere og tøffere enn de kanskje egentlig er, fordi det rett og slett er nødvendig i noen maskuline miljøer for å overleve.
Med det så er det ikke sikkert hvordan en mann er med andre menn nødvendigvis reflekterer hvem og hvordan han faktisk er i andre settinger og med for eksempel kvinner.
Til sammenligning opplever jeg kvinnelige miljøer som ofte det totalt motsatte: mye mer mykt, hyggelig/snilt og sensitivt.
Hva er positvt med denne typen kulturen mellom menn?
En positiv ting som kommer av denne naturlige kompetitive naturen av mannsdominerte miljøer er at det er høy terskel blant menn for å ta mye plass, være høylytt og dominant, og å være ambisiøs og åpen om sine ambisjoner.
Egentlig skal du helst være nettopp det hvis du skal regnes som en «bra mann». Være høylytt og ta plass.
For å sammenligne så vokste jeg personlig opp som gutt med å få høre at jeg burde ta mer plass og være mer høylytt. Nå som jeg blir behandlet som kvinne av samfunnet får jeg beskjed om det motsatte – at jeg til tider tar for mye plass 🤦♀️
Det er til tider en litt trist virkelighet jeg har fått kjenne på kroppen etter jeg skiftet kjønn.
3. Menn er mye mer følsomme enn en del kvinner tror
Den versjonen av en mann du møter på byen eller han viser deg på en date er ofte ikke en reell refleksjon av hvordan han faktisk er med vennene sine og de han er glad i.
En stor del av hva det vil si å være mann er det jeg vil kalle «påfuglvirksomhet». 🦚
Å se tøff, kul og smart ut for andre menn, men mest av alt selvfølgelig for kvinner, er en stor og naturlig del av hva det vil si å være en mann.
I hvert fall hvis du er ute på byen eller «på sjekkern».
Det betyr at det du ser eller møter på første date eller det imaget en del menn portrayer av seg selv på nettet ikke nødvendigvis stemmer godt overens med den de faktisk er i virkeligheten.
Årsakene til det
Menn vokser i stor grad opp med en forventning om at kvinner (og samfunnet generelt) ønsker menn som ikke viser for mye følelser.
Du blir som mann i oppveksten din skammet for å vise følelser, gråte og være mer følsom som gutt. Både av jenter og andre gutter. Av foreldre og av samfunnet generelt.
Menn skal helst være mer stoiske enn følsomme.
Flere av disse tankene har også gjort et massiv comeback igjen i den tradisjonelle maskuline kulturen som har vokst fram igjen de siste to-tre årene.
Jeg fikk til eksempel høre hele veien gjennom oppveksten min at jeg var for sensitiv eller «gay» fordi jeg var klart veldig følsom i forhold til de andre guttene.
Du skal som gutt helst være tøff og sterk, og også virke tøff og sterk for omverdenen.
For meg har det nesten vært vanskelig til tider å la meg selv slappe litt av og ikke forsøke å være så «på» som jeg føler man må være i en del gutte-miljøer, nå som jeg stort sett bare omgås kvinner.
Samfunnets mixed messages rundt menn og følsomhet. Bør egentlig menn være følsomme og sensitive?
Menn får også i min mening ekstremt mange mixed messages rundt denne tematikken i disse dager.
Fordi på et plan sier samfunnet og mange kvinner at de ønsker emosjonelle menn og menn som viser følelser, men på den andre side blir menn ofte latterliggjort og ikke ønsket hvis de gjør nettopp dette: å vise følelser.
Mange menn vokser også opp med å få høre at de bør vise følelser og være i kontakt med sin emosjonelle side, men i neste sekund så blir de kalte svak eller behandlet som mindre enn hvis de faktisk skulle vise den siden av seg selv – både av menn og kvinner.
Det gjør det til tider litt komplisert tror jeg for den moderne mannen å finne en god balanse mellom å være «tøff og sterk», og å la seg selv også høre på sine følelser.
Jeg tror også det er årsaken til at det har vært mye debatt rundt denne tematikken i det siste, da det er et stort sprik mellom hva som blir kommunisert til menn at det BURDE GJØRE og hva de ofte får som respons på når de faktisk gjør det de blir oppfordret til.
Menn vokser ofte opp med veldig mange beskjeder fra omverden om at de bør «holde følelsene sine i sjakk».
Vis noe, men for guds skyld, ikke vis for mye.
Det blir etterhvert til en holdning som menn har mot seg selv og andre menn.
«Hold følelsene dine i sjakk.»
Det gjør at menn korrigerer både seg selv og andre menn til tider hvis de ser at de blir for emosjonelle.
Det er en holdning som dessverre internaliseres hos de fleste menn på et eller annet plan, og som har massive konsekvenser for mye av følelseslivet deres og relasjonene deres senere i livet deres.
Det har i min mening sin plass, følelser er ikke ALLTID noe man bør la ta overhånd eller oppholde seg i for lenge, men det kan gå for langt.
Miste kontakt med følelsene sine
For en del menn kan det dessverre gå for langt hvor de til slutt ikke engang er i kontakt med sine egne følelser og vet hvordan de føler seg.
Mye av dette skjer som et resultat av at samfunnet på en del måter skammer menn over å vise følelser og ber dem om å undertrykke deres naturlige emosjonelle impulser.
Det er ikke sunt i den grad mange menn blir bedt om å legge bort sin emosjonelle side helt for å overleve her i verden.
For det er viktig også for menn å være i kontakt med følelsene sine.
På tomannshånd, mann til mann
På tomannshånd med en god venn så er det ofte lettere å se hvordan mange menn også er fulle av følelser og har en like stor kapasitet for emosjonell uttrykkelse som kvinner.
Flere av de jeg vokste opp med hadde kanskje sett ut som noen andre enn den de faktisk er hvis du bare hadde sett dem på byen. Jeg har også opplevd selv at kvinner eller andre menn har totalt misforstått meg og hvem jeg er kun basert på hvordan jeg så ut før.
Og det har potensielt noe med hvordan man får seg selv til å se ut for omverdenen og imaget man selger av seg selv.
Mange av mine gamle venner som kanskje hvis du hadde sett dem på byen hadde tenkt at «Å han så tøff ut», eller noe lignende, er fulle av følelser og er utrolig fine folk.
Forskjellen er rett og slett at utad til samfunnet viser mange menn mye mindre av denne delen av seg selv
De er forventet til å ikke vise den delen av seg selv.
4. Menn vil og liker å ha et slags form for eierskap over kjæresten sin.
Av hva jeg har hørt av hvordan de fleste menn snakker om kjærestene sine så er dette noe som jeg opplever som veldig reelt.
Det betyr ikke at de tror de eier en kvinne og at hun ikke har fri vilje til å gjøre som hun vil, men de fleste menn som er maskuline og liker kvinner vil jeg si gjerne vil føle at hun tilhører han.
Personlig syns jeg ikke det er noe negativt med det så lenge det ikke bikker over i at han er totalt kontrollerende og fornekter hennes individualitet helt, men det er ikke det jeg mener med eierskap.
Selv om jeg vet det potensielt høres negativt ut for en del kvinner som har opplevd å bli kontrollert på en negativ måte av menn.
Så hva mener jeg med positivt eierskap?
Positivt eierskap
Det jeg derimot snakker om, som er kanskje den beste definisjonen jeg har hørt av det jeg prøver å formidle er uttrykket «positivt eierskap».
For er det egentlig en negativ ting å føle eierskap til en annen person, eller at en person er en slags del av en selv og ens egen verden?
Også som kvinne vil man jo gjerne kunne si at han er «mannen min» eller lignende.
Men for menn så har det å se på kjæresten sin som «jenta mi» (jeg hater akkurat det uttrykket haha), eller «kona mi» blitt til noe som folk hører på en helt annen måte.
Det klinger negativt i mange kvinners ører tror jeg.
Og jeg forstår selvfølgelig at det er mange årsaker til det.
Kvinner har blitt undertrykket av menn og i for stor grad sett på bare som en forlengelse av mannen hun er sammen med, uten fri vilje til å være og gjøre som hun vil.
Kvinner har historisk i ekstrem grad blitt undertrykket av menn i store deler av menneskehetens historie, og det er naturlig at vi har ønsket å endre det de siste hundre årene.
Likevel tror jeg impulsen menn har til å forsvare og å passe på kjæresten sin, samt se henne som en slags del av seg selv, ikke kommer til å forsvinne.
Fortsatt tør jeg påstå at de fleste menn på et eller annet plan liker å tenke på kjæresten sin som «deres» eller som noe som tilhører dem.
Det er i hvert fall det jeg har opplevd når jeg har sett og hørt menn snakke om dem de er glad i.
Er det negativt?
Det trenger i mine øyne ikke nødvendigvis være noe negativt. Så lenge det ikke går for langt og går over i noe mer kontrollerende og totalitært.
Personlig har de beste forholdene jeg har vært i hatt en stor grad av nettopp positivt eierskap.
For å gi eksempler på hva jeg mener med positvt eierskap snudd på hodet hvor kvinnen tar mannen som sin:
- Hvis du ser på mannen din som en forlengelse av deg selv så vil du jo gjøre det beste for at han skal ha det bra.
- Du vil ta vare på han når han ikke har det bra.
- Du vil heie på han når han har det bra eller gjør noe bra.
- Du vil behandle han på en like omsorgsfull måte som du behandler deg selv.
- Du vil beskytte han hvis noen skulle si noe fælt om han eller gjøre noe fælt mot han.
Snu det på hodet og si at det er det samme mannen din gjør mot deg så er det et godt eksempel på positivt eierskap.
Det er bare at vi har et annet forhold til det når det er en mann som ser på en kvinne på den måten.
Kanskje fordi historien mellom menn og kvinner har vært preget av at menn ikke har sett kvinner som egne og autonome individer.
Og tatt valg på kvinners vegne som ikke har sett hennes interesser og verdier i det hele tatt.
En naturlig del av menn
Likevel tror jeg det er en naturlig del av menns natur.
Denne naturlige inklinasjonen menn har til å beskytte og ta vare på kjæresten sin syns jeg personlig bare er en fin ting og en ting som vi ikke skal være så sykt i opposisjon mot.
Det går an å være et selvstendig individ, men samtidig la en mann eller en partner være den som leder forholdet og tar mest initiativ i et forhold.
Maktbalansen er i mine øyne ikke skjev bare fordi du lar en person være den initiativtagende i et forhold.
Tvert imot føler jeg at kvinner sitter på det meste av makten i et forhold da det er de som ofte bestemmer og sier nei til syvende og sist etter mannen kanskje er den som har tatt det første initiativet til å gjøre noe/ta en avgjørelse.
Denne naturlige impulsen menn har til å se en kvinne som sin egen er også sannsynligvis den som gjør at en del menn er så skeptiske til kvinner som har ligget med mange menn og som har et rykte for det.
Det forringer følelsen deres av at hun tilhører dem og ikke en annen mann.
5. Menn snakker ikke om sex og kvinners utseende hele tiden
Jeg vil starte med å si at dessverre så snakker en del menn om utseende til kvinner. De mindre modne mennene kan til og med snakke om at «hun og hun» har lagt på seg vekt eller ikke er særlig pen osv.
Det er kjipt å innrømme det, men menn er veldig opptatt av utseende til kvinner og den de er sammen med/vil bli sammen med.
Selvfølgelig blir det heldigvis mindre av dette jo eldre menn blir og jo mer modne de blir.
Men faktum er at de er opptatt av det
Utseende = verdi?
Noen ganger virker det som om utseende er ting nummer 1 som gir kvinner verdi hos menn, som ikke bare er trist, men også ganske definerende for en del ting som skjer mellom menn og kvinner.
I en god guttegjeng derimot så er det ikke et SÅ stort tema eller samtaleemne.
Men jeg skal ikke late som om det ikke er et samtaleemne i det hele tatt.
Dessverre så er utseende til en jente veldig viktig for ganske mange menn.
Over til sexpraten.
Det virker av og til som om en del kvinner tenker at menn snakker om sex hele tiden innad i gruppene sine og deler alle mulige detaljer med hverandre.
Det opplever jeg ikke stemmer i det hele tatt.
Menn har derimot et ganske uproblematisk forhold til sex.
Det er ikke noe tabu å snakke om sex. Men det betyr ikke at det snakkes om sex hele tiden.
Men hvis det snakkes om så er det ikke noe som noen stusser spesielt over eller syns er noe stress.
Fra ganske tidlig er det noe menn er bevisst og snakker om seg i mellom. Alt fra preferanser til erfaringer.
Årsaker til dette
Hva kommer det av?
Vel.
Ingen menn vokser opp med å bli skammet for seksualiteten sin eller for hvordan de ser ut / kler seg.
Menn blir oppfordret av både familie og samfunnet til å være seksuelt aktive og å finne seg partnere.
Samfunnet gir menn en ide om at jo flere partnere jo bedre, jo mer sex jo bedre og mer «high value man» er du.
Det motsatte for kvinner
For kvinner så er samfunnsforventningene omtrent snudd på hodet. Du skal helst være så beskjeden som mulig, ligge med så få som mulig, og ikke ytre noe utad om at du er en seksuell person eller fortelle om dine seksuelle preferanser til noen.
Som kvinne er forventningen at du helst skal holde alt det for deg selv.
Og i hvert fall ikke vise det eller snakke om det foran menn.
Tabu
Det er litt trist at det er sånn, men jeg opplever at seksualiteten til kvinner fortsatt er utrolig tabubelagt og fremmedgjort.
Den skal helst ikke eksistere, selv om vi alle vet den eksisterer.
Men hvis du viser den (eller snakker om den) så risikerer du å få høre at du er en hore eller at du er løs på tråden.
Både av menn og andre kvinner.
Seksuelt frie
Menn på sin side er frie til å være så seksuelle de vil og ytre seg så seksuelt de vil om alt mulig, og de blir nesten feiret for det av andre menn og av samfunnet generelt.
Sex er for menn ikke skambelagt og tabu på noen som helst måte, og det gjør at mange menn har et ganske enkelt forhold til sex og seksualitet.
Det er viktig og menn er heldige som vokser opp med kanskje et enklere forhold til sex enn det kvinner har.
Fra det jeg har hørt fra venninner og det jeg har sett selv av hvordan menn behandler meg nå, eller hvordan de behandlet kvinner i oppveksten min så vet jeg at det ikke er like lett for kvinner alltid. Dessverre.
Dessverre så blir fortsatt mange kvinner av samfunnet skammet for å vise seksualiteten sin på noen som helst måte. Det er trist, men fortsatt ganske reelt, selv om det er blitt mye bedre de siste 50 årene.
Det er bare å se på de endeløse avisoppslagene hvor kvinner blir kritisert for å selge sex hvis de viser fram kroppen sin.
Absolutt ingen sier det samme om mennene som pryder «Mens fitness» eller viser fram kroppen sin.
Og det virker som om en del folk ikke ser den hyklerske naturen av den kritikken.
Kvinner burde få lov til å være stolt over seg selv og sitt utseende i like stor grad.
Syns i hvert fall jeg.
6. Menn føler seg generelt alltid ganske fysisk trygge
Før jeg begynte å se mer feminin ut og bli sjekket opp av menn osv så følte jeg meg med hånden på hjertet stort sett ALDRI fysisk utrygg i noen settinger.
Det er en trist virkelighet for kvinner, men et stort privilegium for menn som jeg tror de fleste menn tar for gitt/ikke tenker over.
For å være som jeg en gang var en høy gutt som trener en del, så er det ingen som har noe motiv/intensjon for å skulle skade deg stort sett, eller har muligheten til det hvis de skulle prøve seg på noe.
Det føles i hvert fall sånn ut.
Ingen føler seg tryggere enn han muskuløse fyren over 185 som spaserer nedover gata. Stort sett.
For å sammenligne med hvordan det er for kvinner
Som kvinne er det ikke alltid sånn.
Jeg som mange andre jenter har opplevd å bli fulgt etter, skreket etter, tatt på osv av totalt fremmede uten noen form for oppfordring til at det skulle være ønsket.
Noe som er ubehagelig og dritt.
Det kan også til tider være skummelt.
At sånne ting skjer gjør at man generelt føler seg litt mer “på vakt” som kvinne, og man blir mer “var” på omgivelsene sine.
I hvert fall gjør jeg det. Jeg har også fått høre det av mange andre kvinner at de føler det på akkurat samme måte.
Menn føler ikke på det i samme grad.
Til motsetning så er det mange menn som aldri har følt på denne utryggheten og aldri kommer til å føle på det.
I tillegg så blir jo menn generelt aldri/sjelden fysisk “angrepet” av en kvinne.
Det gjør dessverre noen kvinner av menn.
Og mange menn glemmer at mange kvinner kjenner på dette og opplever en slags fysisk trussel ofte i hverdagen deres.
Det gjør at en del menn ikke tenker over hvordan de oppfører seg ovenfor kvinner som kan få en kvinne til å føle seg fysisk utrygg.
Fordi de selv aldri føler seg det.
Jeg tror personlig akkurat denne forskjellen har ganske mye å si for mange misforståelser, konflikter og irritasjoner som oppstår mellom menn og kvinner.
Den fysiske forskjellen og den fysisk forskjellige opplevelsen av virkeligheten menn og kvinner har er drastisk forskjellig.
Jeg hadde aldri opplevd å bli fulgt etter av noen før etter jeg skiftet kjønn.
Det gjør noe med en.
7. Guttastemning er en reell ting
Søsteren min brukte alltid uttrykket guttastemning i sin gjeng, selv når det bare var jenter involvert i gjengen deres.
Og det er noe i det. Guttastemning er noe eget!
En av de fineste tingene som skjer og eksisterer mellom menn er den følelsen av gruppetilhørighet man kan ha og få ved å være en del av en guttegruppe.
Det er akkurat som om 20 gutter kan bli til en sammensveiset og unison organisme som alle passer på hverandre og seg selv i prosessen.
Aka «gutta backer» hahah, hvis jeg skal skrive det med litt slang.
Spesielt hvis de/guttegjengen er glad i hverandre og har like/samme interesser.
Alle har ryggen til hverandre.
Alle er villige til å ta en kule for hverandre.
Og alle er på samme bølgelengde.
På lag
Denne følelsen av å være «på lag» som ofte oppstår i store guttegrupper er en fin greie.
Individualiteten din kan rett og slett forsvinne litt i en god guttegruppe, og det blir en slags gruppementalitet/bevissthet over det hele.
Gruppebevissthet
Denne gruppebevisstheten er også den samme lagmentaliteten som jeg opplever kan sende enkelte guttegrupper ned helt feil veier.
Du skal helst følge gruppa, og hvis gruppa er på vei ned feil veier, som ned mot kriminalitet eller dop, så har du et valg i noen tilfeller, enten er du med på laget, eller så er du ute av gruppa.
Det gjør at menn kan gå ned veier de kanskje egentlig ikke skulle ønske de gikk ned, bare for å ikke miste sin gruppetilhørighet/plass i gruppa.
Det opplevde jeg som en veldig reell greie med gutter.
Enten så er du med/eller så er du ute.
Både positivt og destruktivt
Med positivt fortegn så er det en av de beste tingene med å være en del av en guttegjeng, men det kan også være en av de mest destruktive tingene.
Er du for eksempel en del av en guttegruppe hvor hovedmålet til gruppa er å være i god form, bli suksessfulle og være gode medlemmer av samfunnet, så er denne samme gruppementaliteten og «join or die» type mentaliteten en utrolig bra ting til tider.
Menn pusher hverandre ganske aktivt til å bli bedre OG være bedre. Rett og slett.
Men de kan også inspirere hverandre til å gå ned veier og gjøre ting ingen av dem egentlig trodde de var kapable til å gjøre, hvis gruppementaliteten er på avveie.
8. Menn føler seg verdifulle basert på hva de gjør, ikke hvem de er eller hvordan de ser ut.
Dette er en idé de fleste menn på et eller annet plan opplever. Menn vokser opp med en forventning om at de skal og bør bli noe. De bør gjøre noe ut av seg selv.
Det er ikke nok bare å se bra ut eller være en fin/hyggelig person.
Du bør og skal hevde deg.
Det er det som er en del av det å være en god mann.
Dette er en forventning mange menn vokser opp med, og den setter seg dypt i dem.
Forventning fra samfunnet
Denne forventningen om å bli noe og å være noen får menn servert av samfunnet og menneskene rundt dem gjennom hele oppveksten sin.
Man vokser opp med en forventning om at man skal kunne forsørge, forsvare og være noe for å være verdt noe som en mann.
Verdifull for menneskene rundt seg
Denne følelsen av å måtte være verdifull for menneskene og samfunnet rundt seg gjør at de fleste menn føler seg verdifulle hvis de blir sett på som det av partneren sin og av samfunnet generelt.
Derfor, får du en mann til å føle seg verdifull og nyttig for deg, så er det en enormt god måte å få han til å føle seg sett og viktig på.
På samme måte som kvinner gjerne trenger å bli sett på et emosjonelt plan for å føle seg sett, så trenger menn å føle seg nyttige og verdifulle for å ha det bra.
Mye av dette kommer av at menn har blitt fortalt i et helt liv av samfunnet at hvis de ikke er av nytte til samfunnet, så er de ikke verdt noe og ikke verdt tiden til noen.
En tøff virkelighet
Forventningene om å være noe og noen, er en trist og tøff virkelighet for menn til tider.
Noen kvinner vil ikke engang se på dem uten at de har en viss levestandard og posisjon i samfunnet.
Det gjør at noen menn føler seg totalt usynlige hvis de ikke er spesielle og har en blomstrende karriere.
Men det er også dette traumet (for det er det i min mening) som gjør at enkelte menn jobber 60+ timer i uka og gjør absolutt alt for å bli den absolutt beste i disiplinen av deres valg.
De får noe ut av det, og de drives fremover av en følelse av at de må GJØRE NOE for å VÆRE NOE.
Og samfunnet tjener enormt på denne driven enkelte menn har og fremskrittene enkelte av dem gjør som et resultat av denne forventningen til at menn skal være noe.
Håper dere fikk noe ut av det og det er gøy å høre om dere er overrasket eller kjenner dere igjen i de tingene jeg skriver!
Andrea <3
