Okei, så en litt lettere artikkel denne uka 😅

Jeg bytter kjønn fra mann til kvinne og det er primært den overgangen dette innlegget handler om. Noe overlapp er det sikkert likevel til de som skifter fra kvinne til mann. 

Dette er ikke en medisinsk artikkel. Det er mine personlige erfaringer og er ingen fasit på hvordan et kjønnsskifte er eller kommer til å oppleves. Hvordan din opplevelse er/blir er avhengig av alder, kjønn, genetikk og andre faktorer som er spesifikke til deg. Mine opplevelser er nettopp bare det, mine opplevelser.

Men nok intro.

Her er 10 ting som jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte reisen med å skifte kjønn fra mann til kvinne:

  1. Du kommer til å endre deg. Masse. Vær forberedt på at det meste kommer til å endre på seg. Jeg visste at jeg skulle skifte kjønn, men ikke at alt kom til å bli så annerledes på så mange arenaer. Det er mer enn bare kroppslige endringer man skal gjennom. Så vær forberedt på at det hele blir en stor reise. Hvis du ser på det som en reise og ikke en destinasjon så blir det litt lettere å ta de første stegene mot å finne seg selv. 

  2. Hvis du er født mann og skal bli kvinne vil du sannsynligvis miste en del muskelmasse når du begynner på testosteronblokkere/hormoner. Det syns jeg både gjorde litt vondt og var ganske kjipt. Jeg hadde jobbet hardt for de musklene. Det var en lang periode jeg var støl en del når musklene virket som de ble mindre. Jeg mistet disse musklene selv om jeg trente hardt også i denne perioden. Jeg vil kanskje anbefale å trene en del i akkurat den perioden du begynner på hormoner da det kanskje forhindrer litt muskelatrofi og gjør at man ikke går ned i vekt så fort at man får strekkmerker o.l. Det var hvert fall en av grunnene til at jeg trente litt ekstra de første par månedene på hormoner. Nå er lårene mine kanskje 3/4 av hva de var før jeg begynte å transisjonere. Jeg tror jeg gikk ned sånn 4-5 kg ca uten at jeg endret på kosthold eller trening.

  3. Emosjonelt er det en helt ny verden. Jeg tror gutter og jenter har det så forskjellig emosjonelt at mange hadde blitt overrasket. Jeg trodde før at det var ganske likt, men det er, for meg, helt forskjellig. Opplevelsen av relasjoner til andre mennesker, verden generelt og ikke minst kjærlighet/intimitet med andre mennesker er helt annerledes som kvinne enn som mann. Jeg tenker å skrive en mer utdypende artikkel om det her temaet senere da jeg syns det er spennende.
     
    I tillegg kommer du sannsynligvis til å bli ganske emosjonell i de periodene hvor du øker østrogendosen din. I hvert fall når du akkurat har introdusert østrogen for kroppen. De første to gangene jeg gikk opp i dose så var det rundt en uke med en omstilling mentalt og kroppslig. Jeg gråt både tårer av glede og smerte i de periodene. Husk at hormonene påvirker deg mentalt, mye mer enn man skulle tro. Det er greit å huske så du ikke tenker at det er noe annet, eller at du er blitt den mest emosjonelle personen på jorda. Dette jevner seg ut etterhvert, og for meg har økningen i dose etter de to første gangene ikke gitt det samme sjokket. Likevel sitter jeg igjen med en mer dyp og emosjonell verden enn før og det føles veldig godt.
      
  4. Folk kommer til å syns det er litt rart i noen settinger, men hvis du er heldig så går det stort sett veldig bra. Dette er et veldig relativt punkt da det naturligvis ikke trenger å gå like bra for alle. Det er avhengig av hvor du bor, hvem du omgås og hvem du er/har vært osv. For meg som er fra Oslo så har det gått veldig fint og jeg ble veldig overrasket over hvor fort folk har klart å omstille seg og akseptert mitt nye jeg. Jeg trodde det var slutten på et vanlig liv å komme ut som trans. Heldigvis har det egentlig bare gitt meg nytt liv og mer glede. 

    Reaksjonene fra fremmede er noe mange er redde for. Det kan godt være du får noen blikk i begynnelsen hvis du ser ganske maskulin ut og har begynt å kle deg mer som en kvinne. Jo mer hormonene fungerer, jo mindre blir det gjerne av dette. Alle har forskjellige resultater avhengig av når de begynner, genetikk osv så jeg kan ikke love deg det, men for meg var det sånn. 
    I tillegg, hvis noen sier noe stygt til deg så er det lov å si fra at det ikke er greit, bli sint eller hva enn du føler er riktig i den situasjonen du står i.  

  5. Det tar tid. Jeg skulle ønske at jeg kunne si at det tok kort tid å se forandringer, men hormonene og testosteronblokkerne trenger litt tid på å få gjort jobben sin. Du vil i mye større grad enn en «overnight transformation» se en gradvis endring. Alle disse endringene er jo ekstremt velkomne så akkurat det er bare deilig. Det er også litt gøy å se seg selv i speilet og plutselig oppdage dag for dag at noe nytt har endret seg. Første gang jeg så at hoftene mine hadde bøyd seg utover og kroppsfasongen min hadde endret seg ble jeg ekstremt glad og det føles deilig å vokse inn i den kroppen man ønsker å ha. Jeg hater ikke meg selv og kroppen min så mye lenger og det er veldig godt. 

  6. Det tar tid å gro ut håret sitt. Jeg er litt naiv noen ganger da, men jeg trodde liksom det skulle gå litt fortere må jeg innrømme. Jeg tenkte etter et år med å spare til langt hår så ville jeg ha ganske langt hår. Men det tar fort noen år å gå fra mellomlangt guttehår til langt hår som kvinne. Så begynn å spar nå hvis drømmen er å begynne å transisjonere og så plutselig på magisk vis ha langt hår. 

  7. Du kommer til å skjønne hvorfor jenter bruker sports bh når de trener 😭 (au). Savner litt de dagene hvor jeg slapp å tenke på det. Puppene dine blir også ekstremt mye mer sensitive enn de var før. Det er både et pluss og noen ganger litt dritt.
     
  8. Det er ikke gøy å oppleve menn som føler de har rett til å ta på deg bare fordi du er foran dem i kø eller på konsert. Fuck det der og si fra hvis noen går over grensene dine.

  9. Det kan være litt vanskeligere å finne noen å være sammen med romantisk. Jeg synes dessverre det har vært en av de kjipere tingene med å skifte kjønn. Man blir litt spesiell eller unik i en datingsituasjon og man må navigere mellom folk som bare vil ligge med deg fordi du er trans og mellom folk som vel, er litt skumle egentlig. Heldigvis fins det sannsynligvis noen folk der ute som passer deg. 
    Det var lettere å finne noen å date som mann som datet menn for meg i hvert fall. Nå er det litt lenger mellom de jeg vil date som også vil date meg enn det var før. Men for meg er det verdt å være seg selv uansett, så det er en konsekvens jeg er villig til å ta. 

    Men si du finner en fyr som er bifil så er du jo kanskje perfekt for han. Man må jo se etter løsninger og den positive siden av ting! 

     
  10. Det er jævlig dyrt å transisjonere. Jeg gjør alt privat og selv om ikke medisinene mine koster så mye så blir det fort litt penger av det og alt det andre man må kjøpe. Jeg måtte jo bytte ut hele klesskapet mitt (fordi jeg ville) og det har kostet meg veldig mye. Man innser ikke hvor mye penger som ligger i et fullt klesskap som man har akkumulert over flere år/et liv. Når du skal kjøpe alt på en gang blir det fort en del. Jeg har sikkert brukt rundt 30 000 kroner på klær og lignende det siste året. Det fordi jeg liker litt fine klær, men også fordi det er ganske mye man må kjøpe når man starter helt fra skratsj. 

    Operasjoner og lignende er også veldig dyrt privat på rundt 450 000 kroner (Tyskland akkurat den prisen) hvis du gjør det et trygt sted i Europa. Dessverre får jeg personlig ikke hjelp offentlig. Hvis jeg hadde det så hadde ventetiden vært mange år på operasjoner uansett. Det er et dårlig offentlig helsetilbud til transpersoner her i Norge spør du meg. Andre kan ha en annen opplevelse, men jeg liker enormt dårlig at Rikshospitalet har monopol på operasjoner og å stille diagnosen kjønnsinkongruens. 

Til slutt. 

Hvis du er i gang med eller ønsker å skifte kjønn, ønsker jeg deg masse lykke til!

Hvis det er riktig for deg så er det en ekstremt fin reise og en deilig ting å oppleve ❤️

Og husk at man ikke noen gang blir for gammel til å være seg selv!

Her er meg før og etter rundt syv måneder med østrogen ☺️💕