Mye blir skrevet om å skifte kjønn og mye av det er veldig politisk.
Enten så er du hundre prosent for at alle skal få skifte kjønn når som helst og hvor som helst, eller så er du helt imot det og mener transpersoner ikke finnes.
Noen ganger virker det i hvert fall litt sånn.
Jeg synes det maler et urealistisk bilde av virkeligheten til de fleste transpersoner.
Som er helt vanlige.
Derfor tenkte jeg å skrive en artikkel om litt av de forskjellige konsekvensene av å være trans og opplevelsene jeg har hatt som transperson i Norge i 2023, samt hva dere kan møte på hvis dere skulle ønske å skifte kjønn dere også!
Fordommer
For det første er det sannsynlig å tro at du ville møte på noen fordommer.
Det er veldig avhengig av hvor du bor og hvem du omgir deg med, men at det fins fordommer og at du med høy sannsynlighet kommer til å møte på det en gang iblant er tilnærmet 100%.
Ferielokasjoner
Noen land kan du ikke engang dra til lenger. Du kan risikere å bli drept eller satt i fengsel. Med risiko for å utsette deg selv for fare er det ikke lenger alle steder du kan dra til, med mindre du tør å gå under radaren og forsøke å dra uten å nevne at du er trans. Det er kjipt, men en virkelighet du må være bevisst hvis du skal reise noe sted!
For meg personlig så er det kjipt da jeg er spesielt glad i Afrika og mange av landene i Afrika har veldig streng LGBTQ+ lovgivning! Det gjør at jeg ikke lenger tør eller kan dra dit.
Norge
Utover det så er Norge i min erfaring et ganske tolerant land og jeg har nesten bare møtt på hyggelige og fine mennesker som aksepterer meg for den jeg er.
Veldig mange kjenner skeive mennesker og er positive mot også transpersoner, selv om det kan være nytt og uvant for dem.
Noen mennesker på grunn av kultur eller holdninger er ikke så positive, men det er ganske lite av det her i Oslo i hvert fall. Lite nok til at jeg vil si at for min egen del så er det ikke noe jeg merker noe særlig til i mitt «everyday life».
Oslo, stedet jeg er fra og bor i, er en virvelvind av mennesker og liv, og det er nok mennesker her til at ingen bryr seg nevneverdig om du er skeiv eller trans.
Det er veldig fint og noe jeg er takknemlig for!
En ting du derimot vil merke hvis du er åpen om at du er trans og folk vet om det, er at folk vil behandle deg «litt» annerledes.
For noen er du den første transpersonen de møter og det er uvant for dem. De kan stirre eller spørre masse spørsmål eller være litt skeptiske. Det går jo stort sett helt fint, men det har vært en overgang for meg da jeg gikk fra å være helt vanlig til at plutselig folk er litt sånn «Omg er du trans, så sykt!». Enten så kan de si det eller så kan du merke at de tenker på det.
Det gjelder ikke alle selvfølgelig, de fleste bryr seg ikke i det hele tatt, men noen kan behandle deg litt sånn. Det kan være både positivt og negativt!
Fysisk
Det å gå på hormoner er en stor fysisk endring.
Kroppen din kommer til å endre seg på godt, men også litt vondt.
Det er mange positive, men også noen negative bivirkninger og konsekvenser av hormonbehandling.
Transkvinner har for eksempel økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Medisinene du vil gå på som transkvinne har også en rekke bivirkninger.
Her er bare noen av bivirkningene for østrogenbehandlingen med plaster du mest sannsynlig vil gå på (hentet fra Felleskatalogen):
For testosteronblokkerne er det også en lang liste med bivirkninger.
Det er med andre ord fysiske konsekvenser av valget du tar! Husk det.
Det vil eller skal i hvert fall bli nevnt for deg før du får hormonbehandling av en behandler, men i min erfaring så er det fort gjort at det bare blir nevnt for deg i en bisetning. Derfor føler jeg det er viktig å skrike litt høyt om akkurat det, så du er bevisst konsekvensene av ditt valg!
Noen av mine egne erfaringer og symptomer fra å ha begynt hormonbehandlingen min (snart 1.5 år nå på hormoner):
- Mindre energi enn før.
Jeg har mye mindre energi enn før. Jeg har kjent på effektene av å ha mindre testosteron i kroppen. Det har gjort et klart utslag i energinivåene mine. Jeg vil si jeg fortsatt har godt nok med energi til å leve livet mitt, men spesielt i forbindelse med trening så har jeg lagt merke til en klar forskjell på hvor mye kraft og energi jeg har tilgjengelig.
2. Endring i huden.
Huden din vil endre seg og du vil få en mykere hud. Østrogenplastrene du sannsynligvis vil bruke kan sette merker på huden din. Noen ganger kan de være varige. Til gjengjeld føler jeg meg for første gang hjemme i min egen kropp, men det er kjipt å se at behandlingen med hormoner kan ha noen litt mer sjenerende konsekvenser. For noen er det ikke så viktig, men jeg skulle gjerne vært foruten det. Det er ikke snakk om noen veldig tydelige merker, men hvis du er litt forfengelig som meg, så kommer du definitivt til å merke det. Men så lenge du skifter plastrene dine i tide og følger legen din sin anbefaling for bruken av dem tror jeg du har mindre risiko for utvikling av merker etter plastrene.
Jeg har også generelt mye mer sensitiv hud som lettere blir rød og irritert enn før! Det har jeg merket klar forskjell på fra tidligere.
3. Emosjonelt.
Hvilke hormoner du har i kroppen påvirker deg definitivt også emosjonelt og i temperament. For meg har det gitt utslag i at jeg er mer rolig og «chill» emosjonelt enn jeg var før.
Jeg vil si det er en mer behagelig og «myk» virkelighet å ha kvinnelige nivåer av østrogen og testosteron i kroppen. Det er deilig, men det er en merkbar forskjell i hvordan det føles ut!
Bare å gå på testosteronblokkere gjorde at jeg merket en stor forskjell i hvordan jeg følte meg. Og jeg følte meg mye bedre!
4. Mindre muskler og styrke.
Muskelstyrken din vil kunne avta med tiden i min erfaring. Jeg har merket klar forskjell på hvor mye styrke og krefter jeg har. Jeg kunne til sammenligning ta 11 pullups en gang i tiden (når jeg var veldig god form som mann), og nå tror jeg at jeg kanskje klarer 2 hvis jeg er heldig.
Hvis du er som meg og liker å løpe så vil du potensielt kunne merke det der også. I min erfaring er det blitt vanskeligere å pushe meg selv ekstra hardt når jeg løper.
Hvis jeg gjør det nå med kvinnelige hormoner så begynner jeg bare å spy.
Før gikk det helt fint å pushe kroppen min utover hva den tålte når jeg var veldig sliten.
På grunn av det så jeg har måttet justere treningen min og jeg har begynt å trene på en mer skånsom måte. Kanskje er dette egentlig bare noe positivt for kroppen min i lengden! Hvem vet.
5. Stemme.
Du vil ikke endre stemmen din som transkvinne av å gå på hormoner. Så hvis du har en mørk, bariton stemme så vil du fortsatt ha en bariton stemme etter du har begynt på hormoner.
For de som må legge om veldig mye i stemmebruken sin hvis de ønsker det så finnes det stemmepedagoger aka logopeder eller lignende tilbud som kan hjelpe deg med det!
De som skifter kjønn fra jente til gutt kan derimot oppleve et stemmeskifte som følge av hormonbehandlingen sin.
Sosialt og i samfunnet
Sosialt så opplever jeg at mange transpersoner trekker seg mot andre mennesker i LGTBQ+ miljøet. Ofte tror jeg det er fordi mange av de som befinner seg i disse miljøene har opplevd mye av de samme opplevelsene og gått gjennom mange av de samme erfaringene som andre skeive personer.
Det skaper et usagt bånd mellom mennesker i LGTBQ+ miljøet. Det er en veldig fin ting! Så dra på Pride eller lignende arrangementer og møt likesinnede hvis du skulle ønske det! Det anbefales veldig 🙂
Jeg opplever også at veldig mange skeive personer er varme mennesker som er mer åpne til tider for at folk kan være hvem de er i alle sine farger.
Det skaper en behagelig atmosfære hvor alle føler de kan være seg selv, uansett hvem og hva de skulle være!
Med det mener jeg ikke at heterofile mennesker er noe mer judgemental enn andre, men det er litt ekstra akseptabelt å kle seg i glitter og masse farger i en Pridemarsj eller på en fest med Pridetema! Og det er veldig gøy.
Utover det har jeg jo også mange «vanlige» venner.
Det er jo ikke sånn jeg tenker på dem naturligvis haha, men det er bare i denne konteksten jeg sier det sånn. Jeg sier det sånn i denne konteksten bare for å si noe om at jeg har venner i alle miljøer.
Folk er utrolig hyggelige, og de fleste bryr seg null om at du er trans.
Noen vil kanskje være litt mer reserverte for å virkelig inkludere deg i gjengen sin eller invitere deg ut, men de fleste er i hvert fall veldig hyggelige når du er i kontakt med dem!
Jobb og jobbsøking
Helt avhengig av hvem du jobber med og hva du jobber med, så kan det at du er trans by på alt fra masse til ingen problemer.
For noen så er det totalt uproblematisk mens for andre blir det ikke mulig å gjøre den jobben de gjorde før lenger. Det kan også være at du selv vil ønske å endre på okkupasjonen din etter du kommer ut fordi du også forandrer deg!
Det er derfor vanskelig å si noe generelt om det å være trans i arbeidsmarkedet.
For meg har det gått ganske fint. Eneste jeg har merket mye til er en del oppmerksomhet rundt det blant de jeg jobber med.
Noen arbeidsgivere virker også som de vegrer seg en del fra å ansette noen som er trans. Det er synd, men en virkelighet i noen sektorer og miljøer.
For det er masse smarte og flinke transpersoner og de fortjener en plass i samfunnet syns jeg. De er alt fra leger til informatikere til lærere eller personlige trenere.
Hvem vet, plutselig kan det være du kjenner noen som kommer ut av skapet på arbeidsplassen din eller blant vennene dine.
Eller at du selv får et barn som er trans!
Dating og intime relasjoner
Dating er et tema jeg kunne skrevet en bok om hvis jeg ville, men jeg skal forsøke å koke det ned til hva jeg syns er viktigst å formidle rundt hvordan det er å date som transperson for de som skulle lure eller ha spørsmål til hvordan det er. Eller for de som lurer på hvordan det kommer til å bli etter de kommer ut!
Jeg har her forsøkt å koke det ned til noen av de mest sentrale temaene og problemstillingene jeg har møtt på i min erfaring med å date menn som transkvinne!
- Når skal du si at du er trans?
Hvis du blir sjekket opp og de ikke vet at du er trans, men tror du er biologisk født kvinne så må man jo på et eller annet tidspunkt si at man er trans. Det føler i hvert fall jeg man må.
Man kan også la være, men jeg føler det er nødvendig og god folkeskikk å si det til en partner. Da vet de hvem du er og kan ta et informert valg ut ifra det. Hvis det skulle bli noe mer langsiktig ut av det så vil de jo uansett finne ut av det en gang!
Det som er kjipt, er at noen ganger så er en du virkelig liker og som liker deg ikke interessert lenger etter du informerer han om det. Det har skjedd med meg flere ganger og er alltid like kjipt.
For si du blir sjekket opp ute så er det ikke alltid det føles så naturlig ut å si at du er trans med en gang eller alltid helt trygt å gjøre det.
Når du så har sagt at du er trans så risikerer du alt fra at de du snakker med ghoster deg til at de kan bli aggressive, eller at de har et ganske stort moment hvor de setter tvil ved sin egen seksualitet foran deg hahah. Det kan være rart, men noen ganger også litt komisk å være vitne til.
2. Du dater deres fordommer.
Ofte så kan det være en del av pakken at du må forholde seg til deres fordommer og skam. Jeg dater personlige veldig straighte, vanlige menn og mange av dem har aldri vært med en transkvinne eller noen andre enn «vanlige» jenter. Det gjør at de ofte kan være litt flaue eller ønsker å holde det skjult at de liker deg/dater deg.
Det er til tider ganske kjipt.
Ingen har vel lyst til å være noen sin hemmelighet i lang tid.
Personlig så er jeg ute etter et forhold, og jeg synes det er trist noen ganger at jeg kan møte noen jeg virkelig liker (og de kan like meg også), men som ikke virker som de engang tør å underholde ideen av å kunne være sammen med en transperson/transkvinne langsiktig eller offentlig.
Det gjør ganske vondt hvis du føler du har møtt noen du virkelig har god kjemi med og liker godt og at de så på grunn av familie, egen skam eller tanker rundt transtematikk/fordommer fra samfunnet ikke tør date deg langsiktig på grunn av det.
3. Ekstra drittsekk
Noen menn føler at det er nesten greit å være ekstra drittsekk mot deg fordi du er trans og de ikke er interessert i noe langsiktig.
Jeg har personlig vært overrasket over hvor jævlige enkelte menn er og hvordan de tillater seg å oppføre seg bare generelt med kvinner, og jeg tenker noen ganger at jeg får den verste siden til enkelte menn fordi de ikke ser på meg med den samme respekten de kanskje ser på en «vanlig» kvinne med.
4. Interesse fra folk du en gang var venn med som gutt.
Okei, så dette er et litt rart punkt, men jeg har opplevd at folk jeg engang var venn med nå plutselig er interessert i meg på en dating måte, og det har til tider vært ganske rart. Jeg legger ikke så veldig mye i det, og så lenge de er hyggelige så er det ikke så farlig, men det har vært litt overraskende. Det må jeg si!
Så ja, dating har sine utfordringer, men det er vanskelig å finne seg en partner for «vanlige» folk også!
Det er mer enn nok av menn som liker transkvinner og det har vært en positiv overraskelse. Jeg trodde ikke det var så mange som likte transkvinner, men det er alt fra vanlige folk til kjendiser som har vist interesse.
Om de tør å date deg og satse på et forhold med deg er derimot en litt annen sak 🙂
Sport og lignende aktiviteter
Jeg spilte jo aktivt fotball når jeg var yngre og var en del av fotballklubber og miljøer som var primært mannsdominerte. Det var det på mange veldig fint å være en del av, men jeg lurer på hva jeg hadde gjort noen ganger hvis jeg var ute som transjente når jeg var yngre.
Hvem skulle jeg ha spilt med?
Ville de akseptert meg?
Hadde jeg følt at jeg skilte meg helt ut hvis jeg var en transjente på et kvinnelag?
Personlig syns jeg ikke transpersoner skal få lov til å delta i profesjonell idrett med sitt opplevde kjønn, utenom kanskje jenter som blir til gutter fordi de ikke utgjør noe sikkerhetsrisiko for guttene de møter.
Men trening kan jeg argumentere for at kanskje er en litt annen sak.
For for Nora på 16 som aldri har gått gjennom en mannlig pubertet og nettopp begynt på hormoner for å gå gjennom en kvinnelig pubertet, så kan det jo være en relevant problemstilling å drøfte.
Det er jo litt trist hvis hun nå ikke har noe sted å trene eller noen å trene med fordi hun er trans!
Kanskje hun bare vil henge med venninnene sine og være en del av laget.
Burde vi la Nora få trene med venninnene sine?
Ja, det syns jeg, men det burde være opp til laget og til vurderingen fra trenerne, klubben og laget med venninnene!
Hvis hun er veldig høy og sterk så kan det jo være at det kan øke risikoen for skader hos medspillerne sine eller gjøre henne litt urettferdig god i en idrett.
Så det bør etter min mening vurderes fra sak til sak, men jeg synes på et profesjonelt nivå og i kamper at transkvinner ikke har noe å gjøre sammen med andre biologisk fødte kvinner. Det selv om også transkvinner er kvinner i mine øyne!
Men å la Nora på 16 trene med venninnene sine hvis det er greit for dem, det syns jeg vi burde være tilbøyelige til å kunne akseptere – så lenge det er greit for alle involverte!
Ses neste uke! <3
