Da jeg var liten fantes det ingen til få rollemodeller i media som var åpent homofile eller hadde en annen legning/kjønnsidentitet enn det helt vanlige. Det var ikke en eneste voksen person i min hverdag som var homofil, bifil eller trans.  

Det var ikke en kollektiv feiring av Pride måneden som det er nå med busser som flagger, folk som er ikledd regnbuefarget tøy og bedrifter som gjør logoene sine regnbuefargede. 

Eneste jeg fikk høre om temaet var fra voksne eller jevnaldrende som snakket nedlatende rundt tematikken, eller som spekulerte i om den og den var homofil, bifil eller trans.

Det var vanlig å høre ting som «jævla homse» i dagligtalen til folk. 

Jeg har selv blitt kalt en homse eller lignende ord mange ganger.

Det var ikke noe jeg tok meg spesielt nær av, men det sier noe om hvordan det var på starten av 2000-tallet. Det var ikke greit å være homofil, bifil og i hvert fall ikke å være trans.

Fast forward 20 år så har vi nå debatter om det er for mye Pride feiring og om det er en overrepresentasjon av regnbuefargede personer og verdier i media og i hverdagen til folk. 

Det tror jeg vi må se på som en enormt stor seier i seg selv at det er der samfunnsdebatten befinner seg nå. 

Nå er det vanlig i Pride måneden i Oslo å se flagg og regnbuefarger nesten hvor enn du går i gatene. 

Det er fantastisk og jeg syns det bør feires i så måte. Vi må ikke glemme hvor langt vi er kommet. 

Likevel har jeg lyst til dele min mening rundt den debatten som utspiller seg om dagen om at det er et overfokus på dette med kjønn og seksualitet, og om det potensielt er en overdreven feiring av Pride. 

Jeg skulle virkelig ønske at det hadde vært mer Pride feiring når jeg var liten. Jeg skulle ønske det var mer representasjon i media og på skolen av folk som representerte de verdiene Pride feiringen står for. Jeg skulle ønske at jeg hadde hatt noen å snakke med om hva jeg kjente på, eller noen å se opp til som representerte de verdiene som bodde i meg. 

Det hadde gitt meg følelsen av at jeg ikke var så annerledes enn alle andre, og at det var mulig å få et godt liv uavhengig av den legningen eller kjønnsidentiteten man har. Jeg tror det kunne gitt meg tro på at jeg kunne blitt tatt godt imot for den jeg er. 

Jeg hadde kanskje fått en positiv assosiasjon til det å være del av regnbuen.

Men ja, det er mulig å overkorrigere og i for stor grad dytte verdier og synspunkter på unge mennesker. 

Det ikke bra hvis vi skal definere hverandre, eller aggressivt hjelpe barn og unge (eller voksne) til å finne ut hvem de er. 

Jeg så til eksempel nylig en kommentar på Facebook fra en mor som fortalte at sønnen hennes hadde elsket å gå i kjoler når han var liten. Hun hadde latt han gå i hva han ville, og ikke gitt det noen særlig betydning utover at det var det sønnen ønsket. 

I dag var denne sønnen gift og hadde fått barn med en kvinne. 

Hvis han hadde vært ung nå så kunne det vært en reell sjanse for at han hadde blitt oppmuntret til å skifte kjønn. Det ville sannsynligvis ikke vært gjort med noen negativ intensjon, men det kunne likevel vært helt galt for den personen det gjaldt. 

Det er viktig at barn og unge får beholde sin autonomi til å bestemme hvem de selv er, og at voksne ikke forteller dem hvem de skal være eller hva de skal tenke. 

Det betyr forresten at vi heller ikke bør fortelle ungdommen at de skal være heterofile.

MEN, det er viktig at vi skaper en atmosfære for barn og unge hvor det er helt okei hvis DE skulle føle at de har en alternativ legning eller kjønnsidentitet. Det er viktig at det blir kommunisert til dem at de er trygge til å utforske hvem de er, uten frykt og skam. 

Det er derfor feiringen av Pride og generell representasjon av LGBTQ+ personer i samfunnet og media er viktig. 

Det er så viktig fordi det sender klare signaler til barn, ungdom og voksne om at det er trygt for dem å utforske hva de skulle ønske for seg selv og i en partner. Det gir folk friheten til selv å finne ut hvem de er.  

Happy Pride 🏳️‍🌈

Dette innlegget ble også publisert i Vårt Oslo:
https://vartoslo.no/lgbtq-oslo-oslo-pride/det-er-ikke-bra-hvis-vi-aggressivt-hjelper-barn-og-unge-til-a-finne-ut-hvem-de-er/383605