Foreldrene mine tror jeg alltid tenkte at livet er et eventyr.

Og vet du jeg tror jeg er enig med dem. 

For hva er egentlig poenget med å dø med mange millioner i banken? 

Eller med drømmer du alltid tenkte du burde fått til, men aldri gjorde noe med?

Er det verdt sikkerheten av å ikke tørre å la seg selv gjøre noe nytt? Å prøve noe nytt?

Er tryggheten av å vite hva du får, verdt usikkerheten av hva du kanskje går glipp av?

Kanskje det er først når bakken forsvinner under deg at du endelig finner fotfeste. 

—————————————————————————————————–

Kanskje som et eventyr så har livet sine opp og nedturer. 

Kanskje er det ment til å ha det. 

—————————————————————————————————–

For hva er vel en god historie uten noen utfordringer?

Hva er en god fortelling uten at vi klamrer oss til setet, og lurer på hvordan hovedkarakteren skal komme seg levende ut av denne scenen?

Hva er en god fortelling uten noen sidekarakterer og litt kjærlighet?

Og hva er egentlig en god fortelling uten at hovedkarakteren lurer på om det er noen vits å fortsette noen ganger.

Hva er en god fortelling uten at noen av dine kjære går deg tapt underveis. 

Hva er en god fortelling uten litt svik og bedrag.  

Hva er en god fortelling uten at det skjer noe du ikke forventet?

Hva er en god fortelling uten at du ikke vet hvor du er i fortellingen noen ganger. 

Hva er en god fortelling uten at du engang må forlate den, og gi den videre til generasjonen under deg. 

Hva er egentlig en god fortelling uten en begynnelse og en slutt.

Og hva er egentlig en god fortelling hvis du selv vet når og hvordan alt ender?

For livet er et eventyr min venn, og du er en av dem.